På startstreken i en konkurranse har de aller fleste et eller annet mål – fra de som tar sikte på å fullføre til de som er med for å vinne.
Men underveis i et løp er det ikke alltid det går som ønsket. Det kan være mange grunner til det. Kanskje har man overvurdert egen form, kanskje er det mye motvind eller gjørmete rundt Sognsvann. Andre dager funker bare ikke kroppen.
Og om det ikke skulle gå helt som forventet er det greit å ha en plan B.
Plan A kan være (det realistiske) drømmemålet – men om du underveis merker at det ikke kommer til å gå, kan du sikte inn på plan B.
Tanken er da å endre ikke bare tidsmålet, men hele meningen med løpet. Gjør det for eksempel om til trening.
Da står du etterpå igjen med en supergod treningsøkt, fremfor et skuffende løp.
Kanskje det også kan virke slik at en plan B gjør at man ikke synes det er så skummelt å stille opp på konkurranser?
