Nå er det kort tid igjen til Sentrumsløpet, så kort tid at det nå bare er å se frem mot start. Startnummeret er jo kommet og allting. Det er lite man kan få gjort i løpet av den siste uka sammenlignet med hva man kan ødelegge ved å trene for hardt og/eller mye.

Det er bare å håpe at man har trent godt nok i de ukene og månedene som er unnagjort, så får man nok betalt for innsatsen man har lagt ned når løpet er på lørdag.

Selv er jeg skeptisk til egen form. Skadene som gjorde at jeg bare satt på spinningsykler og ellipsemaskiner i mange måneder satte meg laaaaangt tilbake.

Fortsatt er det rester av beinhinnebetennelse både i venstre og høyre legg, men det er i hvert fall løpbart nå. Men ikke såpass at jeg får trent slik jeg ønsker å gjøre. Derfor har jeg heller ikke lagt ut noen oversikter her over treningsukene mine, slik Hela har gjort, jeg hadde bare blitt deprimert av å se hvor lite jeg trener.

Men her er planen jeg kommer til å følge sånn ca. nå de siste dagene:

Lørdag: 3km terrengløp. (+ ca. 6km oppvarming/nedjogging)
Søndag: 9km rolig + 8 km rolig.
Mandag: Langintervaller.
Tirsdag: 8km rolig + 10 x 8 sekunder maks (start hvert minutt) i veldig bratt motbakke.
Onsdag: 9km rolig + 11km rolig.
Torsdag: Kortintervaller.
Fredag: 6km rolig + 8x100m i 1500m-fart (start hvert minutt).
Lørdag: Sentrumsløpet.

Det er nok godt mulig at jeg revurderer de kortintervallene på torsdag. Dessuten har jeg fri fra jobb en av dagene, jeg husker bare ikke hvilken, og da blir det antakelig en ekstra økt da. Jeg trenger trening også, det er uansett bare å glemme en ordentlig tid i Sentrumsløpet.

Noen andre som har lagt sin plan?

I Påsken var jeg i Frankrike og måtte shoppe litt. Jeg hadde lenge tenkt å skaffe meg et par lette løpesko av type konkurransesko og hadde hørt om Adidas Adizero Adios modellen. I Frankrike fant jeg og kjøpte damemodellen, noe jeg tror ikke engang Løplabbet har og jeg må si at jeg ble helt frelst!!!

Skoene er helt fantastiske, jeg får ikke lyst til å løpe med mine gamle sko lenger! Å løpe med Adizero Adios føltes rett og slett som å bli plutselig mye lettere. Og det er ikke bare en følelse, GPS-klokka visste helt tydelig plutselig høyere fart på intervalløktene med en gang jeg byttet til disse skoene.

Fornuften sier at man skal venne seg gradvis til sånne sko og jeg har derfor byttet litt mellom de gamle nye og disse nyeste nye. Jeg var faktisk overrasket over hvor lett overgangen var spesielt med tanke på at mine vanlige sko har veldig mye overpronasjonsstøtte, det var ikke vondt og det føltes bare deilig med lette sko. Jeg gleder meg virkelig hver gang jeg skal ha mine Adios på, løpeturen blir så mye morsommere (og raskere)!

Jeg anbefaler dere allikevel ikke å skaffe dere sånne sko som mengdetreningssko. De har for lite demping og skaderisikoen er dermed stor for den uvante mosjonisten, men som sko til intervalltrening og konkurranse er de helt konge! Og ikke minst om du vil oppleve hvor fort du egentlig kan løpe!

Løplabbet har skrevet en artikkel om løping med konkurranseko som dere kan lese her, som vanlig gir de mange gode og fornuftige tips.

Jeg vet i hvert fall nå hvilke sko jeg skal ha på til Sentrumsløpet!

Nå (tirsdag ettermiddag) er det bare 11 dager igjen til Sentrumsløpet og i skrivende stund er det kort tid til påmeldingsfristen går ut. (Riktignok kan man etteranmelde seg til en litt høyere pris.)

Så om du ikke allerede har gjort det, er det vel på tide å finne ut hvem du skal sikte deg inn på å slå? Den gode nyheten er jo at vi alle kommer til å slå noen. Selv har jeg trykket på der hvor det står «Duellen» her på siden (eller du kan bruke denne linken) og utfordret en eks-kollega som jeg tror jeg skal ha bra kontroll på. Du ser ham på bildet over her i drivet under halvmaraton i Oslo. Tror han drømmer om 45 minutter på mila, så får vi se om han klarer å åpne i et fornuftig tempo.

Å utfordre noen gir neste lørdag en ekstra liten piff om det trengs eller om du sliter med motivasjonen når det blir smertefullt (og det blir det nok). Jeg mener å ha fått med meg at for veldig mange av oss er det mest motiverende når utfordringen vi har foran oss gir oss en svak overvekt av favorittstempel, 60/40 er ganske så optimalt – så med det i bakhodet er det kanskje klokt å utfordre noen som du slår tre av fem ganger.

Om dagen har jeg midlertidig tilhold i Trondheim. All den tid jeg har drevet med løping har jeg bodd i Oslo, så det er litt spennende å løpe over tid også et annet sted.

Noen forskjeller har jeg merket meg. Oslo har sine bakker, men ikke store greiene. Trondheim derimot er en bakkete by. Det er et slit å unngå at alle turer bare handler om å komme seg opp og ned bakker. Faktisk har jeg innimellom blitt så lei at jeg har ruslet inn på tredemølla for å få litt flate forhold.

Andre ting i duellen Oslo/Trondheim:

1 – Bredden er mye smalere. Det er nesten bare riktig så spreke folk som stiller opp i løp her. Ikke veldig mange «ekte» mosjonister. Får håpe det kommer seg etterhvert.

2 – Været er håpløst sammenlignet med Oslo. Det er kaldere. Da hjelper det ikke akkurat at mangelen på sol kompenseres med mye regn.

3 – Underlaget i Trondheim er bedre i asfaltjungelen. Man trenger ikke løpe stort på asfalt. Det er nesten alltid muligheter for å løpe på grus, gress eller sand ved siden av fortauet.

Sånn umiddelbart vil jeg som motstander av bakker si at Oslo er den beste byen å drive med løping i. Noen behagelige løyper à la Sognsvann har jeg heller ikke maktet finne ennå. Men samtidig oppdager jeg stadig nye og fine muligheter i Trondheim (kom over Ladestien her om dagen), så det er godt mulig at den klatrer forbi.

Påskeferien tilbringer jeg uansett ute ved kysten, hvor det er atskillig lettere å finne flate områder. Så nå sitter jeg og venter på at ettermiddagsmaten skal falle på plass, så skal jeg kjøre 10x1min på en åker her. 30 sek. pause.

martin!

Nå er det Påske og for de aller fleste betyr det ferie! Men jeg vil komme med en liten oppfordring til alle dere som trener mot Sentrumsløpet: ikke dropp treningen i ferien!! Da har man jo mer tid og det bør da være tid til trening også!

Så ja kos dere med kvikklunsj, appelsiner, ski, sol osv… og løpetrening!

Når vi forbereder oss til et løp så jobber vi veldig mye med det fysiske: hvordan skal man trene, hvilke intervaller er «best», styrketrening, kosthold osv… Blant mosjonistene tør jeg påstå at det er de færreste som jobber også med det mentale. Mental trening er derimot et veldig viktig verktøy blant toppidrettsutøvere. Mental trening er rett og slett nødvendig for å bli best!

For oss mosjonister er det nok noe å hente der også. Her om dagen leste jeg et tips på bloggen til NoMeatAthlete og det kommer jeg til å huske. Han skriver om hvordan hodet ditt kan ødelegge for et godt løp. Han nevner et typisk eksempel: du starter et løp med et fornuftig gjennomtenkt mål for løpet, det målet har du tenkt mye på i forkant av løpet og du har kanskje planlagt treningen for å nå akkurat det målet. Så kommer adrenalinen og det kjennes lett å løpe de første kilometerne så du bestemmer deg for et nytt og høyere mål underveis i løpet. Etter et par km er du så sliten at du ikke klarer å holde det nye målet og løper saktere, saktere enn ditt opprinnelig mål også. Du ender løpet med å ikke nå noen av målene og kjempe skuffet! Alt på grunn av at hodet ditt leker med deg og du greide ikke å styre tankene!

Les hele innlegget hans om dette for å få tips på hvorfor dette skjer og hvordan du kan unngå dette. Hans råd før et løp er klar: Pick up ONE goal and stick to it!

Har noen av dere tips om effektive mentale teknikker så skriv gjerne om det i kommentarfeltet!

Les videre →